Utviklingsverktøy

Alternative tekstbehandlere

OmarOS leveres med Neovim som standard, men hvis du ønsker noe mer vanlig og velkjent, kan du åpne OmarOS-menyen (Super + Space) og se alternativene under Installer > Editor. Der finner du VSCode, Cursor, Zed, Sublime Text, Helix, Vim og Emacs. Hvis du ikke finner det du leter etter, sjekk Installer > Pakke og se om det ikke finnes som Arch-pakke (og hvis ikke, prøv Installer > AUR for å sjekke AUR).

Den opprinnelige vi-editoren er også tilgjengelig rett ut av esken. Kjør vi filename for å redigere en fil i terminalen.

Tematilpasning tilbys for VSCode, Cursor, VSCodium og Helix.

Du kan angi standardeditor for hele systemet under Oppsett > Standarder > Editor.

Miljø

OmarOS støtter oppsett av en hel rekke utviklingsmiljøer via Installer > Utvikling-delen av OmarOS-menyen (Super + Space). Du finner selvsagt Ruby on Rails, men også alle tre store kjøremiljøene for JavaScript (Node.js, Bun, Deno), i tillegg til populære PHP-rammeverk som Laravel og Symfony. Og så er det Go, Rust, Python, Java, Elixir (med Phoenix), .NET, OCaml, Zig, Clojure og Scala også. Det er et svært bredt utvalg!

De fleste av disse miljøene administreres av Mise. Det er et verktøy som lar deg installere og kjøre flere versjoner av et programmeringsspråk på samme maskin. Det er som rbenv eller rvm for Ruby eller virtualenv for Python, men det fungerer for en hel gjeng forskjellige miljøer.

For å installere for eksempel Ruby, kjører du mise use -g ruby, som både installerer Ruby og setter den som global standard. Eller hvis prosjektet ditt har en .ruby-version-fil, kan du bare kjøre mise i i roten av prosjektet.

Docker

Docker trenger knapt noen introduksjon. Det lar deg kjøre isolerte containere, og OmarOS installerer alt som trengs for å kjøre det skikkelig, inkludert Docker selv og Docker Compose.

Som standard er brukeren din ikke i docker-gruppen. Den gruppen er i praksis passordfri root — alle i den kan kjøre docker run -v /:/host og ta over maskinen — så ett enkelt skript eller en avhengighet kjørt som deg ville ellers vært én kommando unna root. Så på kommandolinjen kjører du Docker med sudo (sudo docker ps, sudo docker compose up), og de grafiske verktøyene som snakker med daemonen — Windows-VM-en — ber om autorisasjon når de trenger det. Hvis du vil ha tilbake bekvemmeligheten av et gruppeløst oppsett og forstår avveiningen, aktiver det fra Oppsett > Sikkerhet > Sudoless Docker (eller kjør omaros-setup-security-sudoless-docker), som legger deg til i docker-gruppen etter en advarsel; da fungerer ren docker og d-aliaset igjen uten sudo.

Du kan sette opp de vanlige databasene for lokal utvikling i Docker med Installer > Utvikling > Docker DB i OmarOS-menyen.

GitHub CLI

GitHub CLI lar deg autentisere med GitHub-kontoen din og klone private repoer med den. Den er koplet til som en av mise-stubbene som laster lat, så første gang du kjører gh, installerer den seg selv. For å autentisere, kjør gh auth login. Deretter kan du hente ut private repoer med gh repo clone org/repo.

Du kan også utføre en hel haug andre GitHub-operasjoner med denne kommandoen. Bare kjør gh for å se alt som er mulig.

Det finnes også en lat-installerende stub for ghui for å administrere pull request-ene dine i et TUI. Og lazygit er forhåndsinstallert, om du også vil styre selve git fra et TUI.